Om oss

IndustriEl er eid av 8 selskaper, 14 produksjonsbedrifter og 25 % av forbruket i elintensiv industri. IndustriEl arbeider for langsiktige og konkurransedyktige kraftløsninger. Tadisjonelt har behovet for langsiktige avtaler i stor grad vært ivaretatt av staten gjennom stortingsbestemte avtaler. Denne løsningen går tilbake til 1950- og 1960-tallet. På den tiden var det et ønske om å etablere industri som kunne utnytte tilgangen på vannkraft. Samtidig sto landet overfor økt behov i alminnelig forsyning, men dette behovet alene var ofte for lite til å kunne sette i gang med den omfattende kraftutbyggingen det kunne være grunnlag for. Gjennom langsiktige kraftavtaler fikk man kombinert to hensyn: Hensynet til elektrifisering av landet og ønsket om utbygging av industri.

Energiloven og utviklingen av kraftmarkedet på 1990-tallet ga en ny situasjon også for elintensiv industri, som etterhvert sikret seg betydelige kraftavtaler i markedet, ofte på 10 – 20 år. Parallelt løp de gamle, stortingsbestemte avtalene ut, med årsskiftet 2010/2011 som et tidsskille. I dag må avtaler inngås i kraftmarkedet. Myndighetenes oppgave begrenser seg til å få markedet til å fungere, i tillegg til å fastsette skatter, avgifter og gi insentiver som oppfyller politiske mål. Et slikt politisk mål er å ivareta norsk industris naturlige konkurranseevne.

Det er begrunnelsen for at elintensiv industri er i dag enten fritatt for eller betaler redusert elektrisitetsavgift. Det samme gjelder for den såkalte sertifikatplikten, som skal finansiere det svensk-norske sertifikatmarkedet for fornybar energi. Det er også etablert en statsgaranti dersom bedriftene har behov for å sikre kraftselgerne i langsiktige kraftavtaler, og som en del av et opplegg for dem som deltar i EUs marked for CO2-kvoter arbeides det med et opplegg for CO2-kostnader som fremstår som særkostnader for europeisk industri. For kraftselskaper som selger til elintensiv industri gjelder det spesielle skatteregler for avtaler som varer 7 år eller mer. Mens kraftselskapene normalt betaler grunnrenteskatt etter kraftprisen i spotmarkedet, så vil selskapene som selger langsiktige kontrakter bli skattlagt etter den faktiske inntekten.

Alt dette er viktige tema i IndustriEl. Men like viktig er det å finne frem til avtaler og avtaleformat som gjør en fortsatt satsning på elintensiv industri i Norge mulig. IndustriEl mener at det så vel samfunnsmessig som bedriftsmessig og industrielt burde ligge godt til rette for at Norge kan videreføre og utvikle den elektrokjemiske og metallurgiske industrien som er bygget opp gjennom hele forrige århundre. Det gir seg imidlertid ikke uten videre selv. Ikke bare har norsk og nordisk kraftforsyning endret seg. Hele kraftforsyningen i Europa er i dramatisk endring. Mellom truslene i den omfattende markedsintegreringen som pågår i Europa ligger ligger det også muligheter. Dette er det redegjort for i en egen artikkel på IndustriEls hjemmeside.