Høringsuttalelse – endringer i energiloven – skille mellom nett og annen virksomhet

Kommentarer til høringsnotat om forslag til endringer i energiloven

Innledning

IndustriEl AS er eid av seks selskaper innenfor elintensiv industri og arbeider med spørsmål knyttet til kraftmarked, nettleie, verdiskaping, rammebetingelser og konkurranseevne.

IndustriEl ønsker med dette å gi noen kommentarer til høringsnotatet utsendt i forbindelse med forslag til endringer i energiloven, når det gjelder innskjerping av kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille for nettselskaper.

IndustriEl støtter lovforslaget og at det begrenses til selskaper som har inntektsramme.

Lovforslagets begrunnelse og relevans for elintensiv industri

Lovforslagets begrunnelse er, slik vi oppfatter det, todelt:

• Det vil motvirke kryssubsidiering og konkurransevridning.
• Det vil bedra til et mer kostnadseffektivt nett ved å utløse restrukturering og sammenslåing av nettselskaper.

Statnett har definert et eget nettariffområde for bedrifter med stort forbruk og høy brukstid, SFHB. Det dreier seg om i alt ca 40 bedrifter. Av disse forsynes om lag 25 % av nettselskaper som står overfor nye krav ved den foreslåtte lovendringen. En del industribedrifter med eget nett kan også i utgangspunktet bli berørt.

Samtidig som lovforslaget har betydning for SFHB-bedrifter, løser det ikke det grunnleggende problemet med at svært like bedrifter, definert som et eget tariffområde av Statnett, står overfor svært ulike betingelser og tarifferingsprinsipper. En løsning på dette problemet vil også kunne bidra til å fremskynde en mer rasjonell organisering av norsk nettvirksomhet, i tråd med de intensjonene det redegjøres for i høringsnotatet.

IndustriEl støtter lovforslaget

Bakgrunnen for at nettvirksomhet er organisert som monopol, er at det dreier seg om en grunnleggende infrastruktur med fallende gjennomsnittskostnader. Konkurrerende nettselskaper og parallelle linjer er ikke rasjonelt.

Selv om det utvilsomt er riktig at nettselskaper kan ha lave marginalkostnader om de også går inn i tilgrensende virksomhet som er konkurranseutsatt, må det vurderes som underordnet hensynet til risikoen for kryssubsidiering og konkurransevridning.

Om man skulle akseptere kombinasjonen av monopol og konkurranseutsatt virksomhet, ville det dessuten motvirke det andre hensynet man ønsker å ivareta ved lovendringsforslaget, nemlig at konkurransevridning kan gjøre det mulig å opprettholde en lite rasjonell nettstruktur.

Etter IndustriEls syn er spørsmålet snarere om en burde ha gått enda lenger og også krevd et klarere eiermessig skille, for derved å unngå at lojalitetsbånd fortsetter å motvirke det man ønsker å oppnå ved loven.

Når det gjelder avgrensning mht hvilke selskaper den foreslåtte lovendringen skal gjelde for, er det, slik også høringsnotatet gir uttrykk for, viktig å understreke at grunnlaget for lovforslaget er konkurransemessige hensyn. For industri som eier sine egne anlegg har forslaget ingen funksjon. IndustriEl er derfor enig i at kravet til selskapsmessig og funksjonelt skille begrenses til selskaper med inntektsramme.

Problemstillinger lovforslaget ikke løser, og ytterligere tiltak som kan bidra til å oppfylle målene med lovendringen

Energilovens grunnleggende krav er at priser og kostnader skal settes slik at vi oppnår optimal ressursallokering. Det betyr i utgangspunktet at tariffene må være kostnadsriktige. Mht de 2/3 av SFHB-bedriftene som tarifferes i regionalnettet, herunder de som forsynes av nettselskaper som berøres av lovforslaget, er det vanskelig å hevde at dagens nettariffer er kostnadsriktige.

Det skyldes for det første at det i stor grad dreier seg om bedrifter som er nærmere knyttet til sentralnettet enn til regionalnettet. Ofte er det ikke et reelt kostnadsmessig skille mellom dem som er tilknyttet sentralnettet og dem som er tilknyttet via regionalnettet. SFHB-bedrifter i regionalnettet må normalt bære kostnader som er disse bedriftene uvedkommende, kostnader som skyldes andre kundegrupper. Dessuten varierer prinsippene for tariffutforming en hel del fra nettselskap til nettselskap.

Forslagene til endring i energiloven kommer fordi en ønsker å fremme hensynet til like konkurransevilkår og derigjennom en mer optimal ressursallokering. Det sier seg selv at det først vil virke om også tariffene blir mer kostnadsriktige. Lovforslaget løser ikke problemstillingene knyttet til optimal ressursbruk og kostnadsriktige tariffer. Derfor er det heller ingen garanti for at det som fremstår som et fornuftig og godt begrunnet lovforslag fullt ut vil virke etter hensikten.

IndustriEl vil derfor foreslå og be om at det parallelt med den lovendringen som er foreslått treffes tiltak som sikrer en mer kostnadsriktig og enhetlig tariffering av SFHB-bedrifter. Det vil bidra til å fremskynde en nødvendig omstrukturering av norsk nettvirksomhet med mer kostnadsriktige tariffer og likebehandling av virksomheter som objektivt og reelt fremstår som like.